Sorgreaksjoner

Mennesker i sorg må møtes med omsorg og empati, men sorg er ikke sykmeldingsgrunn i seg selv. Tap og sorg kan noen ganger føre til sykdom og sykdomssymptomer. Slik kan sorg indirekte gjøre at vilkåret for sykmelding oppfylles.
​En behandler må stole på sin evne til å bedømme en slik situasjon, ut fra erfaring og klinisk skjønn. Å diskutere sykdomsvilkår med en sørgende pasient er vanligvis lite hensiktsmessig. Sorg fører ofte til funksjonssvikt og behov for tilpasning, men arbeidstilknytning og aktivitet kan likevel ha positive effekter.
 
Det finnes flere gode alternativer til sykmelding. Er det indikasjon for sykmelding, velg først og fremst gradert og avventende sykmelding, og avslutt sykmeldingen så snart det er mulig. Det er viktig at behandler kan presentere alternativer til sykmelding på en troverdig måte.
 

Langvarig sorg

Enkelte fagmiljøer og myndigheter arbeider for at komplisert sorg med varighet over 6 måneder skal godkjennes som en ny diagnose i DSM–V. Hvilke øvrige kriterier som skal ligge til grunn for diagnosen komplisert sorg er ikke bestemt. Traumatisk dødsfall eller tap av barn, tidligere psykiske problemer, høy avhengighet av den døde, og lav selvaktelse og mestringsevne er forhold som skaper risiko for en komplisert sorgreaksjon.
 

Avklar oppfølging

Din faglige oppfølging skal bidra til at pasienten raskest mulig finner tilbake til en balanse, funksjon og vanlig arbeid. Oppfølgingen må derfor bestå av noe mer enn sykmeldingsvurderinger.
 

Regelverket

Rundskriv til FTL §8–4 presiserer at det ikke foreligger sykmeldingsgrunn ved naturlige sorgreaksjoner. Men rundskrivet påpeker at sorg kan føre til sykdom og støtter rimelighet og skjønnsutøvelse i grensetilfellene. Rundskrivet omtaler dette som kortvarige behov, samt at det gjerne dreier seg om omsorg for nær familie.
 

Pasientinformasjon:

 

Pasientinformasjon: