Den sterke økningen i sykmeldte gravide kan neppe skyldes en økning i sykelighet blant gravide. Økende fokusering på svangerskap generelt og forhold som kan skade fosteret eller den gravide spesielt, er en mulig forklaring.
Dialog med pasienten
Allerede i forbindelse med 1. gangs kontroll (etter 12 uker) av den gravide, skal man snakke om hva som kan være vanlige, men ufarlige svangerskapsplager. Dette er viktig med tanke på forebygging av sykefravær. Den gravide vil ofte oppleve slike symptomer som truende og farlige, og noen ønsker sykmelding i disse situasjonene. Sykmelding er sjelden nødvendig dersom arbeidet blir tilrettelagt.
Sunt å være i arbeid
Graviditet er ingen sykdom. Har pasienten et normalt svangerskap uten spesielle plager, er det vanligvis ingenting i veien for at hun kan være i arbeid fram til hun går ut i svangerskapspermisjon. Ved å være i arbeid, opprettholder den gravide også kontakten med arbeidsplassen sin lengst mulig, og det kan gjøre det lettere når hun skal tilbake igjen i jobb etter permisjon.
Snakk med arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten
Det skal tas hensyn til at en kvinne er gravid, og kjennskap til graviditeten og ventet nedkomst gjør det enklere for arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidet for henne. Arbeidsgiver har dessuten ansvar for at den gravide har et trygt og sunt arbeidsmiljø og at hun ikke blir utsatt for skadelig påvirkning.
Ved behov kan behandler snakke med arbeidsgiver eller bedriftshelsetjenesten på arbeidsplassen om tilrettelegging, etter først å ha fått godkjennelse fra den gravide til å ta kontakt.
Det er viktig å komme i gang med planleggingen av tilrettelegging så tidlig som mulig.
Pasientinformasjon: