Når lege eller annen behandler eventuelt skal sykmelde en pasient, må den som behandler vurdere folketrygdens sykdomsvilkår, funksjonsnedsettelse, arbeidsuførhet, mulighet for tilrettelagt aktivitet, valg av sykmeldingstiltak (lengde og gradering), og når arbeidsførhet kan forventes.
Behandleren skal basere seg på faglig kunnskap og opplysninger om og forventninger om hva som er mulig på arbeidsplassen. Behandleren må i tillegg ta hensyn til lover og regler.
Det er ikke alltid behandler vet hva slags krav som stilles på en arbeidsplass, heller ikke hva slags muligheter for tilrettelegging som finnes der. Likevel skal pasientens arbeidsevne vurderes. Det kan være utfordrende.
En annen utfordring er at mennesker og situasjoner er forskjellige. Derfor er skjønnet viktig i sykmeldingsvurderingen.
To hovedspørsmål
Spørsmålene i sykmeldingsvurderingen kan forenkles til to hovedspørsmål:
1. Skal pasienten sykmeldes?
Når behandleren skal vurdere om pasienten skal sykmeldes, må behandleren vurdere følgende:
- Har pasienten nedsatt funksjon og arbeidsevne?
- Er dette forårsaket av sykdom eller skade?
- Finnes det et alternativ til sykmelding som dekker pasientens behov for avlastning?
2. Hvordan skal sykmeldingen være?
Når behandleren skal vurdere hvordan sykmeldingen skal se ut, må behandleren vurdere følgende:
- Hvordan er pasientens arbeidsevne?
- Kan noe gjøres gjennom tilrettelegging og tiltak?
- Er det mulig for pasienten å være i tilpasset aktivitet på arbeidsplassen?
- Hvor lang skal sykmeldingsperioden være?
- Kan perioden avsluttes med å melde pasienten arbeidsfør, eventuelt med tilrettelegging?
Huskeliste for behandleren
- Sykmeldingsvurderingen foregår i personlig kontakt med pasienten.
- Sykdomsvilkåret skal være oppfylt ved sykmelding.
- Det er unntak for sykdomsvilkår ved flere situasjoner. Les mer om sykdomsvilkår i vurderingen
- I en tidlig fase hvor symptomer gir nedsatt funksjon, kan sykdomsvilkåret være oppfylt før du kan sette en sikker diagnose.
- Arbeidsuførhet som skyldes livsbegivenheter eller sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til sykepenger, men pasienten kan bli syk av slike hendelser.
- Pasienten skal ha en funksjonsnedsettelse som fører til nedsatt arbeidsevne.
- Arbeidsevnevurderingen forutsetter kjennskap til arbeidsoppgaver og tilretteleggingsmuligheter. Bruk sykmeldingsblankett, oppfølgingsplan, dialogmøter og samarbeidsaktører for å komme frem til rett arbeidsevne.
- Hvis det helsemessig er forsvarlig å være i aktivitet på arbeidsplassen, skal pasienten ha et aktivt tiltak.
- Velg gradert sykmelding der du mener det burde være mulig. Tilretteleggingsplikten og aktivitetsplikten skal utfordres. Så langt det virker rimelig, ta hensyn til hva som er mulig på arbeidsplassen.
- Avventende sykmelding er et alternativ som første tiltak.
- Ikke sykmeld lengre enn nødvendig – og alltid med et mål og en plan.
- Vurder alltid å melde pasienten arbeidsfør etter sykmeldingsperioden.
Pasientinformasjon: