Innhold på siden
Viktig å vite
Anbefalinger til sykmelder
Tre spørsmål
Pasientinformasjon
Når alternativet er at pasienten er fraværende, vil alt pasienten gjør bli en gevinst for arbeidsplassen. Avventende sykmelding fordeler rollene i tråd med det:
- Sykmelder sier hva som skal til på et faglig grunnlag.
- Arbeidsplassen finner de konkrete løsningene.
Løsningene spenner fra å fjerne noen få belastende oppgaver til større endringer. Det er opp til arbeidsgiver og pasient.
Forskjellen fra gradert sykmelding er at behandler ikke vurderer en uføregrad. (Her blir arbeidsgraden i stedet bestemt på arbeidsplassen.) Avventende sykmelding kan betraktes som en gradert sykmelding uten grad. Forhandlingene om hva som er mulig på jobb flyttes fra behandlerkontoret til arbeidsplassen. De medisinske vilkårene for sykmelding bekreftes ved avventende sykmelding, så attesten har samme tyngde som en sykmelding. Om det ikke går bra, vet pasient og arbeidsgiver at sykmelding er et sikkerhetsnett.
- Dette er ment som et første tiltak ved sykmeldingsvurdering. Er pasienten allerede sykmeldt (unntak egenmelding) så må det velges en annen løsning (gradert sykmelding eller gi innspill på sykmeldingsblanketten om at pasienten er arbeidsfør, men har behov for tilrettelegging).
- Brukes innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager.
- Avventende sykmelding kan også benyttes ved unntak for arbeidsgiveransvar i arbeidsgiverperioden. NAV vil godta refusjonskrav fra arbeidsgiver med avventende sykmelding som grunnlag for utbetaling av sykepenger.
- Ved avventende sykmelding tilrettelegger arbeidsgiver pasientens arbeid og det er opp til arbeidsgiver hvor langt han vil gå i tilretteleggingen.
- Den vanligste tilretteleggingen er å fjerne belastende arbeidsoppgaver en periode.
- Behandler setter ingen uføregrad; bekrefter sykdom, nedsatt arbeidsevne og behovet for tilrettelegging og beskriver hva som skal til fra et helseperspektiv.
- Pasienten går over i vanlig arbeid etter perioden med tilrettelegging.
- Dokumenterer arbeidsgiver at det ikke kan tilrettelegges på arbeidsplassen så sykmeldes pasienten.
- Blir pasienten verre så kan han sykmeldes. Perioden han har prøvd tilrettelegging vil inngå i arbeidsgiverperioden, så det er risikofritt for arbeidsgiver å tilrettelegge for en pasient med relativt lav funksjon eller usikker prognose.
Til toppen
Anbefalinger til sykmelder
- Hvis du og pasienten i utgangspunktet ser at tilretteleggingen innebærer en reduksjon av tid tilstede på jobb og er enige om at dette kan løses med en gradert sykmelding så er det et førstevalg.
- Velg avventende sykmelding når du mener det er trygt å være i tilrettelagt aktivitet og det ikke er åpenbart hvordan dette kan løses med en gradert sykmelding. Tilretteleggingsplikten og aktivitetsplikten skal utfordres.
- Sjekk ut vilkåret at pasienten ikke er sykmeldt allerede. (Det er i orden at han har tatt ut egenmelding. Avventende sykmelding kan bare benyttes før – ikke etter – en ordinær gradert eller full sykmelding.)
- Perioden du angir må være innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager. Husk å trekke fra eventuelle egenmeldingsdager.
- Henvis diskusjonen om hva som er mulig og om det er mulig til arbeidsplassen – du trenger ikke ta stilling til det når du skriver ut avventende sykmelding.
- Gi pasienten gode råd og veiledning om hvor viktig det er å være i aktivitet på arbeidsplassen. Gi faglige råd om avlastning og hva som ellers skal til.
- Ved avventende sykmelding må du alltid skrive en tekst med råd til arbeidsgiver på sykmeldingsblanketten. Da kan tilretteleggingen bli bedre.
- Viser det seg at pasienten ikke greier å stå i tilrettelagt arbeid, sykmeld ham fra datoen han tar kontakt om det. (NAV har allerede registrert dato for avventende sykmelding.)
- Hvis pasienten viser seg å trenge tilrettelegging som varer lengre enn arbeidsgiverperioden: vurder gradert sykmelding når perioden med tilrettelegging har gått ut (hvis ikke arbeidsgiver kan ordne dette uten sykmelding).
- I de (få) tilfellene hvor arbeidsgiver ikke har noen arbeidsoppgaver, kan du sykmelde etter å ha fått dokumentasjon. Sjekk at arbeidsgiver virkelig har forstått at pasienten ikke trenger å sysselsettes hele dagen, men kan være på jobb de timene det finnes oppgaver?
Til toppen
- Hva gjør jeg når pasienten mener det ikke finnes noen tilrettelagte oppgaver på hans arbeidsplass?
Fortell at du tar stilling til om pasienten helsemessig kan være i arbeid med tilrettelagte oppgaver. Diskusjonen om hva som finnes av muligheter på arbeidsplassen hører hjemme der. Finnes det ikke nok arbeid til å fylle en hel dag, så kan det være et alternativ med tilrettelagt arbeid og kortere dager.
Gi pasienten trygghet for at han blir sykmeldt dersom arbeidsgiver ikke har noe å tilby, men at du forutsetter at arbeidsgiver har fylt ut tilbakemeldingen på bakside del C av blanketten (eller gitt liknende dokumentasjon).
- Hva gjør jeg når pasienten kunne fått avventende sykmelding, men trenger en kort avlastningsperiode hjemme først?
Avventende sykmelding skal bare brukes som et første tiltak. (Unntak: Pasienten kan ta ut egenmelding.) Får ikke pasienten lang nok full avlastning i den tiden som går fra konsultasjonen til aktiviteten starter (det tar oftest 1–2 dager), så må du velge en annen løsning. Ved små tilretteleggingsbehov kan du skrive full sykmelding de dagene pasienten må være hjemme og deretter gi innspill på sykmeldingsblanketten om at pasienten er arbeidsfør, men har behov for tilrettelegging. Skriv en tekst om hva som skal til etter arbeidsførhet. Ved større behov, og særlig når du ser at det kan vare lengre enn arbeidsgiverperioden, kan du sykmelde fullt noen dager og deretter gradert.
- Kan jeg ikke like gjerne velge gradert sykmelding?
Avventende sykmelding er en ekstra mulighet til å komme i kontakt med pasientens arbeidsplass og gir deg et annet forhandlingskort. Det viktigste er ikke hvilket tiltak du velger, men at det fører til aktivitet og kontakt med arbeidsplassen når det er mulig. Når pasienten sier at det ikke er mulig å tilrettelegge på hans arbeidsplass, har du et annet svar enn med gradering. Ved avventende sykmelding sier du: "Kan du i det minste først snakke med lederen din om det?".
At arbeidsgraden bestemmes på arbeidsplassen gjennom dialog og utprøving har i forsøk vist å gi mer varierte og fleksible løsninger med en høyere arbeidsgrad, enn når behandler setter uføregraden. Forsøk viste også at det ble færre fulle sykmeldinger i en intervensjonsgruppe med avventende sykmelding enn i en kontrollgruppe hvor gradert sykmelding var muligheten. Det ble også vist at andelen fulle sykmeldinger var betydelig lavere i gruppen hvor man kunne velge avventende sykmelding vs gruppen hvor man kunne velge gradert sykmelding. Å føle at man må fastslå arbeidsplassens muligheter i forhandlingene på behandlerkontoret, ser ut til å være en hindring for gradert sykmelding. (Olafsson&Sataøen"Evaluering av Gult Kort" Rapport 6/2006 Vetlandsforsking.)
Pasientinformasjon