En pasients unike situasjon skal møtes med de beste mulige vurderinger og handlinger, kanskje før du vet så mye som du skulle ønske om pasienten og rammebetingelsene. Og situasjonen likner aldri helt på protokollen til den relevante studien du kjenner. I denne helt unike og uklare situasjonen kan du ikke løpe vekk. Du må stå i den, og ved hjelp av din kunnskap og erfaring, og ditt gode kliniske skjønn, være i stand til å skille en bedre løsning fra en dårligere.
"While scientific reasoning has precision and replicability as it goals, practical reasoning seeks the best answers possible under circumstances. It enables the reasoner to distinguish, in a given situation, the better choice from the worse." Kathryn Montgomery: "How Doctors Think"
En veileder som dette skal så langt det er mulig gi kunnskapsbaserte råd. Arbeidsgruppene som har laget veilederen har etter beste evne prøvd å finne, og kritisk vurdere, forskningsbasert kunnskap som kan danne grunnlag for innholdet i veilederen.
Det ble raskt fastslått at det på mange områder manglet et godt forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Det var for eksempel ikke mulig å finne studier som besvarte spørsmålet om sykmelding og avlastning fra manuelt arbeid ved småblødninger i 1. trimester senket risiko for spontan abort. På andre områder var det gjort lite og konklusjonene kunne sprike.
Figuren viser modellen for kunnskapsbasert praksis. De ulike elementene som inngår i modellen er illustrert like store, men i praksis vil viktigheten av den enkelte kilden variere fra situasjon til situasjon. Kunnskapsbasert fagutøvelse innebærer en tydelig bevissthet om de ulike kildene og å være oppdatert på forskningen som finnes. Dette kan sykmeldingsveilederen hjelpe deg til. Figuren viser også at kunnskapsbasert praksis ikke utøves i et vakuum, men i en kontekst av lover og regler, politikk og moral.
Ofte finnes det altså ikke forskningsbasert kunnskap å støtte seg til og man må basere beslutninger på andre kilder, som klinisk erfaring og konsensus. Arbeidsgruppen har derfor vært bredt sammensatt for å kunne gi best mulige råd. På fagområder hvor arbeidsgruppen har sett behov for det, har man innhentet råd fra relevante fagmiljøer. For å ivareta brukernes perspektiv har brukerorganisasjoner vært inkludert både i arbeidsgruppene og i referansegruppen. Dessuten har det vært et overordnet premiss at de råd vi gir er i overensstemmelse med folketrygdlovens bestemmelser.
Vi kunne ikke ha begrenset oss til å gi råd bare der vi har funnet tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap. En slik sykmeldingsveileder ville hatt liten bruksverdi, fordi den ville vært full av store og små hull.